Bilindustrien vedtok halogenglyslomper som standard rundt midten av 1960-tallet, noe som markerte et reelt steg fremover fra de eldre glødelampene vi brukte tidligere. Trikset var å plassere et wolframtråd inni halogengass, noe som på en måte klarte å produsere omtrent halvparten mer lys per watt forbruk. I tillegg fungerte de fint med bilers vanlige 12-volts systemer og kostet heller ikke noe særlig. Men det var også problemer. De fleste halogengløder brant ut etter bare omlag 500 kjøretimer, og de sløste bort mesteparten av sin energi som varme, der omtrent ni tiendedeler gikk tapt i stedet for å faktisk belyse veien framfor. Disse svakhetene banet i praksis veien for en rekke nye belysningsteknologier som senere dukket opp.
De forbedringene innen halvledere som vi så utover 90-tallet, åpnet dørene for LED-lys i biler, først med små daglysbelysninger. Saken tok et stort steg framover rundt 2004, da noen smarte ingeniører fant ut hvordan man kunne løse varmeproblemene som hadde hindret fullverdige LED-forlygter. Forskjellen var natt og dag sammenlignet med de gamle halogenpærene. Disse nye LED-systemene brukte omtrent fem sjuendedeler mindre strøm og varte mye lenger – kanskje over 15 000 timer, noe som tilsvarer omtrent 17 år hvis noen kjører om natten hver eneste dag. I tillegg betydde deres lille størrelse at bilprodusentene kunne lage mye renere og penere forlygter uten å ofre funksjonalitet, noe som passer godt inn i dagens bilutforming.
Ting begynte virkelig å endre seg rundt 2008 da EU presset for energieffektive daglykter i alle nye biler. Hopp fram til 2015 og vi så LED-lys dukke opp i omtrent en tredjedel av alle nye kjøretøy verden over. Bilprodusenter ble kreative med sine lysdesigner også, og brukte unike lysmønstre som en måte å skille seg ut fra konkurrentene. Men den egentlige game changeren skjedde i 2018. Produksjonskostnadene for LED-lys falt endelig under kostnaden for å produsere tradisjonelle halogennyssystemer. Denne prisnedgangen førte til at de fleste bilprodusenter nesten over natten sluttet å bruke eldre teknologi i sine mellompris- og budsjettmodeller.
Fakta er at LED-forlykt bruker omtrent 75 prosent mindre strøm sammenlignet med de gamle halogenpærene, og de lyser fortsatt like klart, om ikke bedre. Årsaken? Halogenlys kaster bort det meste av sin energi som varme på grunn av glødetråden inni dem. LED-er fungerer annerledes – de omdanner rundt 95 % av strømmen direkte til lys takket være halvledere. Hva betyr dette for bilførere? For bensinbiler betyr det en besparelse på omtrent 0,2 liter drivstoff per 100 kilometer kjørt. Eierne av elbiler får enda mer ut av det, med mellom 7 og 12 ekstra mil per ladingssyklus. Ganske imponerende når vi tenker på hvor stor forskjell dette gjør over tid.
Uten skjøre glødetråder er LED-forlykter svært motstandsdyktige mot vibrasjoner, temperatursvingninger og veistøt. De varer typisk 30 000–50 000 timer , opptil 15 ganger lenger enn halogenpærer (500–1 000 timer). Denne økte holdbarheten reduserer langsiktige vedlikeholdskostnader og sparer sjåfører omtrent 240 USD per kjøretøy over en tiårsperiode, basert på data fra ledende produsenter.
Moderne LED-lykter avgir fra 3 000 til 5 000 lumen klart hvitt lys rundt 5500K, noe som er langt bedre enn de gamle halogenpærene som knapt når opp på 1 500 lumen og har en irriterende gul farge. Økningen i lysstyrke er ikke bare imponerende på papiret. I praksis får sjåfører omtrent 1,3 sekund ekstra til å oppdage hendelser langs veien når de kjører 60 miles i timen. Ifølge tester utført av Euro NCAP, er biler med LED-lykter involvert i 18 prosent færre ulykker om natten sammenlignet med biler som fremdeles bruker halogenlys. Det gir god mening, ettersom muligheten til å se lenger fram gir alle mer tid til å reagere riktig.
LED-arrayer tar så lite plass at bilprodusentene kan bli veldig kreative med løsninger som BMWs Laserlight-system og Audis Matrix HD-belysningskluster. Bilselskaper begynner å plassere disse intelligente lysene på steder vi aldri før har tenkt oss – på vifter, rundt fenderne og til og med i detaljer i karosseriet. Noe som bare ikke var mulig da biler måtte bruke de store halogenreflektorene som tok mye plass under panseret. Og hva tror du? Ifølge siste tall fra J.D. Powers studie «Automotive Experience Study» fra 2024 foretrekker forbrukerne slike kjøretøy med 23 % fremfor modeller uten slike funksjoner.
Audi og Toyota hadde en stor rolle i å få LED-lys akseptert i biler. Allerede i 2004 var Audi den første som satte LED-dagslysbelysning på en serieprodusert bil, spesifikt A8 W12-modellen. Dette var ganske banebrytende for bilbelysning på den tiden. Så fulgte Toyota i 2007 med full LED-forlyspærer på sin LS 600h-hybrid, noe som passet godt med deres alltid så miljøvennlige merkevare. Det disse selskapene startet, ble raskt tatt opp av hele bransjen. Omtrent i 2010 hadde til og med topp luksusmerker som BMW og Mercedes begynt å montere LED-lys på sine premiummodeller, noe som viser hvor raskt denne teknologien ble standard blant high-end-kjøretøy.
Måten mennesker adopterer LED-lykter på varierer ganske mye avhengig av hvor de bor. Europa er definitivt i forkant her, med omtrent 62 prosent av nye biler som leveres med LED-lys tilbake i 2023. Dette gir mening når man ser på alle de strenge sikkerhetsreglene og fokuset på bedre drivstoffeffektivitet over hele kontinentet. I Nord-Amerika går det ikke like raskt fremover, med et nivå på omtrent 42 prosent. En del av grunnen? Mange ønsker fortsatt sine store SUV-er og lastebiler, som ikke alltid trenger avansert lys-teknologi. I Asia blir det imidlertid interessant. Hele Stillehavsregionen opplevde en vekst på omtrent 73 prosent fra 2020 til 2023, hovedsakelig fordi Kina gikk hardt ut i elektrisk kjøretøyproduksjon i den perioden. Ser vi på biltyper, skiller luksusbilene seg virkelig ut. Omtrent 85 prosent har standard LED-lys, mens bare omtrent halvparten (det vil si 45 prosent) av rimelige biler har dem montert fra fabrikken.
| Kjøretøyklasse | LED-adoptjonsrate (2023) | Prispremie over halogen |
|---|---|---|
| Luxe | 85% | $1,200–$1,800 |
| Mid-range | 58% | $700–$1,000 |
| ECONOMY | 45% | $300–$500 |
Bilprodusenter innfører vanligvis LED-teknologi først i sine premiummodeller med høyere pris før de gjør den tilgjengelig på vanlige versjoner. Ta Ford som eksempel; de begynte med å sette LED-lys på toppmodellen F-150 Platinum i 2015, og gradvis introduserte de dem på XLT-modellene rundt 2020. Samme fremgangsmåte fungerte for Hyundai, som begynte å tilby LED-forlygter på Sonata Hybrid allerede i 2017, og til slutt gjorde dem til standardutstyr på alle utstyrsnivåer innen 2022. Bilprodusentene balanserer egentlig på en streng her, hvor de prøver å bruke penger på nye funksjoner samtidig som de holder kostnadene nede for vanlige kjøpere.
Den globale markedsomsetningen for automobilbelysning med LED forventes å nå 14,24 milliarder dollar i 2030 , drevet av smarte systemer og integrering av sensorer. Kommande trender inkluderer:
Reguleringsstandarder som FN-regulering 149 akselererer overgangen til adaptive lysløsninger, og sikrer at sikkerheten følger med teknologisk fremgang.
Folk er for bekymret for at LED-lykter skal være blendende, men de fleste klager kommer faktisk fra de eldre modellene av første generasjon, der produsentene ikke visste hvordan de skulle kontrollere lysstrålene på riktig måte. I dagens nyere lykter har man imidlertid alle slags avanserte funksjoner som presisjons-optikk, små metallskjerm som blokkerer blendlus, og spesielle linser designet for å holde lyset rettet ned mot veien i stedet for opp i øynene på sjåfører. Ifølge en nylig studie fra 2023 om transporttrygghet, reduserer korrekt installerte LED-lys uhell med høystråle med nesten halvparten sammenliknet med tradisjonelle halogenpærer. Selv om noen fortsatt mener at LED-lys er for sterke, tyder tallene på at de faktisk gjør veiene tryggere over tid.
Regulatorer over hele verden blir strengere med hensyn til billyskrav. Den europeiske unionen begynte i 2023 å kreve at biler skal ha de avanserte adaptive forlyktene. Disse systemene fungerer ved å dempe visse deler av lyset når sensorer oppdager møtende trafikk om natten. I Nord-Amerika har Insurance Institute for Highway Safety også gjort store endringer. Deres retningslinjer for test av frontlykter krever nå at nærlys dekker omtrent 15 % mer vei enn tidligere. En nylig gjennomgang av markedet viser at omtrent tre av fire nye biler som ruller av samlebåndene, faktisk oppnår disse nye målene takket være matrix-LED-teknologi. Vi ser nå alle mulige slags spennende teknologiske utviklinger, særlig med LiDAR som styrer hvordan frontlyktene former lysstrålen. Det er tydelig at ettersom reglene fortsetter å endre seg, er bilprodusentene nødt til å utvikle kraftigere og sikrere belysningsløsninger som fungerer bedre under ulike forhold – fra bygater til landsbygdsveier.
EN